SKRIK OG MADONNA av Sigve Lauvaas * Side 25-33 (Bok 12-2013)

Stjernenatt-Ill

Side 25

BERØRING

Jeg berører deg, sier Madonna.

Og Skrik berører.

For å kunne se kroppen

Må linkledet av.

Det glødende brystet kommer til syne.

Ifølge Skrik, er Madonna brent kjærlighet.

Det er vår lodd å oppleve

Noen brente dager,

Og verden blir en annen.

Madonna og Skrik berører på hver sin måte.

Elskoven er synlig.

Tausheten vet ingen om.

Skriket høres på gater og torg,

Som ekko i fjell.

Jeg berører deg, sier den utvalgte,

Og spindelvevet knytter seg sammen.

Skyene snakker, himmelen nynner.

Vårt innerste er en åpen dør.

Kanskje noen kommer i aften?

Vi må snakke lavt.

Vi er tilfreds med skumringen, med månen

Som seiler over huset,

Og henger over oss når går tur.

Elskede par i parken burde vite

Verden er et underlig sted.

Kunsten jager oss opp av sengen med skrik,

Og Madonna favner oss

Med visdom og glød.

Poppelen svinger i tunet,

Og solstrålene henger rundt halsen.

Madonna nærmer seg, og Skriket er i rommet

Og gir oss et hint om livet og døden,

Som berører alle.

Side 26

GULL

Taushet er gull.

Skrik det ut, at taushet er gull.

Og noen vil høre,

Noen vil lete etter skjulte skatter.

Udødelig kunst i gallerier,

Og mellom søsken:

Hvor blir de av?

Kan kunsten leve sitt eget liv?

Vi kjemper oss igjennom villmarken,

Og ender på et galleri

Med tanker om bilder på veggen.

Hvem henger der om hundre år?

Stillheten mellom bildene er synlig.

Alle stirrer. Ingen kommenterer.

Andakten lyser av kunsten

Edvard Munch er gull.

Å SE

Jeg satt på en høyde

Og betraktet et bilde i Beograd.

Det var tidlig morgendis,

Og åpningstidene i bakeriet kjentes.

Lukten av bakverk gikk som ild

Langs gateveggen, til torget.

Her satt jeg som ganske ung

Med en pose tomater.

Men fristelsen ble for stor.

Jeg kjøper brød av begjær etter noe godt.

Togturen i Europa ente i Aten,

Med kurs for perleporter i Norge.

27
LYS

Uten lys blir ingen født.

Himmelens mange hull er dekket av stjerner.

En gang vil dørene åpnes,

Og vi er på vei til det blå osean.

Englene vil vekke oss.

Vi er håpløst forelsket, og bærer på en lengsel

Som aldri hviskes ut.

Vi er født til kjærlighet og håp.

Lyset bærer oss på vinger.

Som et tre med røtter løftes vi mot horisonten,

Der alle blir forvandlet i et nu,

Og jorden ror videre med ordene.

Ordet skaper en ny himmel,

Og en ny jord med stier som fiolinstrenger,

Hvor vi kan vandre rundt om nettene

Og kjenne hverandre som barn.

EVIGHETEN

Er evigheten et minne,

Hvor lyset aldri slokner, en safe

For hukommelse og kjærlighetsbrev?

Skal vi, som var blitt til støv, våkne

Og kjenne hverandre som blomster,

Være sammen i evigheten?

Som kirsebær og moreller, gir vi alt,

Til frøet er igjen.

Vi må ha noe å smukke oss av i evigheten.

Er vi lys, skal vi bli mer lys,

Og brenne mer intens i det fjerne,

I vissheten om at vi er tatt opp som engler.

28 

NYTELSE

Barn kan også ha nytelse.

Hele våren er nytelse.

Våre kropper nyter hverandre i toppklasse,

Og er et fellesskap med føtter

Som vandrer rundt og rundt

På leting etter Madonna eller Skrik.

Og isbreen kalver, og gåsungene kommer.

Gravene blir varmere, og sauene skal til heis.

Bjørnen våkner, og barna får sine kyss

Som snøklokker langs veien.

Og katten maler,

Og Munch maler Madonna

Til nytelse for alle folk.

Med et uskyldig ansikt hører vi et skrik,

Og får ikke sove.

Nytelsens time er brutt,

Og vi går tettere sammen

Og lever på erindringen i forværelset,

Der alle har nok med sitt.

ALLE MINE LYS

Slukk ikke lyset.

La lys gro som steiner på dyrka mark.

Alle mine lys er som føtter og ord

Som vandrer fra sjel til sjel med et budskap.

En hilsen om fred på jord, hører til

God dannelse i de levendes hjem.

Jeg har armringer av lys.

Og solen lyser meg på veien

Til andre siden, til en blå horisont

Med lyskupler i taket.

Ordene blir til lys på fjellet, og favner oss

Som levende perler i himmelrommet.

29
LANDSKAP

Når vi fødes

Går vi inn i et landskap

Med hode først.

To hender strekker seg ut.

Vi lengter etter et større landskap.

Jeg kommer til deg.

Du kommer ikke til et tomt rom,

Men til et rom som lengter

Som en mor lengter.

Og ingenting hadde vært

Uten ditt landskap, som vi deler opp

Som kakestykker.

Når vi fødes får vi en arv.

Den er nedlagt i gener, og bildet

Som forteller om opphavet.

Og hånden spriker som trær og stjerner.

Og døren er åpen for alle inntrykk.

Det nye mennesket blir formet

I landskapet, og gjør det til sitt eget

Med lengsel og smerte.  

SKRIK

Jeg forakter ikke skriket,

Men er åpen for å lytte.

Det skriker i byen og på havna.

Noen venter, og noen blir forbigått.

Noen blir aldri sett eller hørt.

Skriket minner om den farlige veien

Med sirener hele natten,

Og blinkende lys på gatehjørnet,

Mennesker i krig og elendighet, bløende sår.

Ved daggry kler vi oss,

Og møter Skrik i døren.

Det er vår bror.

30

ET TRE

Et tre med røtter i været.

Det er stjerner.

En håpløs kjærlighet er musikk

Som følger oss hele livet.

Det var bedre med hull i taket

Enn hull i himmelen.

Men hvor skulle vi ta stjernene fra,

Uten kjærlighet og lys?

Et tre uten røtter,

Er mennesker uten Gud.

Treet strekker seg i været,

Og alle har noe å strekke seg etter.

Det gjelder bare å komme i gang.

KLOKKER

Om klokkene slumrer,

Om snøklokkene blir for sinket,

Om ropet fra jorden blir til klokker

I lyng og vier,

Så hører vi lyden av folk.

Alle har en klokke i livet.

Og barna smiler og ler.

De har mye å glede seg over.

Hver ny dag er en sjelden gave.

Gud vet hvem som trenger det mest.

Klokkene lurer døden,

Og hamrer og kaller de sløve til liv,

Så veien kan bli ferdig,

Og alle kan gå rakrygget gjennom porten,

Når den tiden kommer, og lysene slokkes.

31
SKYGGE

I skyggen av Skrik og Madonna,

Trøster og gleder vi oss i hverandre

Som gåtefulle barn.

Det som skjer, det skjer,

Og vi er til stede, opplyst og fattet

Den verden vi lever i.

Vi fryder oss over å vinne hverandres gunst.

Men plutselig er livet slutt,

Og solen forsvinner.

Og alt som var et lysglimt, en fødsel,

Er borte som et eventyr.

Kanskje er det skygger alt

Mellom himmel og jord.
Og vi er forbipasserende med hjerter

Som holder maskineriet i takt.

Epletrærne blomstrer, kornet modnes.

Våre søsken møter oss med bistand

Når vi trenger mer olje på lampen,

Og vi er utbrent.

Da kommer en ny vår.

FRA SKOGEN

Den som kom fra skogen

Med ord i bagasjen, og skrev,

Ble storbyens mester.

Og skogens kulde strekte seg ut,

Men fikk ikke ranet til seg

Ordene, som var blitt til folkesang

I orkesterlosjen.

Fra skogen kommer alle med dannelse,

Og bygger et nytt liv på grensen

Med røtter og stjerner.

32

PILEGRIM

Du milde måne, du pilegrim

Med vingespenn som regnbuen,

Kom til mitt hus.

La de grønne blader vokse, og stig varlig,

Som til høytid i landskapet.

Kom nær meg i dag.

Du som vandrer hvileløst mot ukjent mål:

Se etter stjerner i horisonten.

Kanskje finner du kornblomster,

Og kan spise deg mett.

La tider med fred og gyllen høst

Prege ord og gjerninger.

La meg se en levende ånd

Hvile i landskapet.

Da kan pilegrimen synge

Englenes sang.

Da vil klokkelyngen gi lyd fra fjellet

Med vardebål, og utsikt

Til de levendes land.

SØKE

Vi søker historien

For å kjenne veien frem.

Den som forstår sine røtter,

Forstår seg selv.

Gammel sannhet er nyttig som søyler

I nye byggverk.

Vår tid, uten avstand,

Trenger søyler for erkjennelse,

Visdom og fred.

Vårt håp er å overgå oss selv,

I følelse og nærhet til Skaperen.

33

DRØMMER

Når drømmer blir til ord som skrives ned,

Og bilder blir til kunst for en hel verden,

Åpnes våre øyner,

Og vi ser hvor verdifulle vi er

I lyset av det evige.

Vi drømmer og får syner om noe vakkert og stort.

Dette må vi favne med begjær,

Og male bilder som varer,

Og la det prege oss til makt og håp

Om sannhet i navnet.

BØLGE

Lik en bølge av fattige,

Kommer flyktninger fra øst og sør,

Til det høye fjellet.

Her brenner vi bål fra kyst til kyst

For å feire St Hans,

Til himmelens stjerner slukner.

Og gnisten til en ny dag stiger,

Og lyset blir alle til del som luft og vann,

Til alle har fått sitt mål,

Og bølgene går mot land med rekved

Til nye bål for mennesker

Som elsker å ri stormen.

FRISTELSE

Allting frister og skremmer.

Madonna og Skrik ser vi over alt.

Vi hører lokkende toner,

Og lystens jag roper i vårt indre.

Driften holder oss våkne, mens bølgene slår,

Og vi blir skremt av lykksalig ro til å seile.