Side 2
KUNST
Kunstneren
setter spor.
Munch har
festet grepet.
Han
klamrer seg fast til kloden,
Sammen
med Obstfelder.
Kunstneren
gir alt.
Selv de
mest selvopptatte
Gir alt
for å overleve.
Og de blir
gjerne husket i hundre år.
Kunst er
en verdi
Som
holder seg høyt i kurs.
Skrik og Madonna er kronjuveler
På
nasjonalgalleriet.
Kunsten
berører oss
Som varme
mennesker.
Kunsten
folder seg ut
I møte
med vårt indre landskap.
ORD
Ta ikke
kunsten fra meg.
La
elementene leve.
Gi ord om
håp.
Syng for
den oppvoksende slekt.
Syng
kunst i alle rom,
Så
syrinene kan blomstre.
Syng meg
hjem til en tidlig vår.
La ordene
møte meg i døren.
De er
mine venner.
Kom meg i
møte med jubelrop.
Ordene
fortjener en sang.
De
stråler som gode mennesker,
Og legger
sin glans over oss.
Side 3
SKRIK
1.
La oss
legge oss flate for skriket.
Det
vedvarer, som en sirene.
I alle
deler av befolkningen høres et skrik,
Av mangel
på olje.
Vi
skriker i ekko fra øyene,
Skriker
fra fjellene.
Vårt
skrik runger i dalen,
Og vekker
skogen.
Når alle
skriker, levende og døde,
Går
hjulene fra hverandre,
Og vi
humper hit og dit,
Som
småbarn i kjerrelass.
Men snart
blir skriket til et maleri
Over en
brolagt elv
Med
solstriper over jordskorpa,
Som er
vårt storslåtte gulvteppe.
SKRIK
2.
Fra hele
verden høres skrik.
Det
gjenlyder i våre fjell.
Skriket
stilner, eller forflytter seg.
Fra land
til land høres skrik,
Og
signaturen er ekte.
Skrik meg
hjem,
Skrik meg
over alle fjell.
Folk
skriker som gale
Og
beveger seg i flokk som fugler.
Er det et
budskap de vil ha frem?
Oppreist
går de i tog,
Og
skriker som korp og måker
For retten
til å eksistere.
Side 4
URSKRIKET
La oss
være ærlige.
Hvem gav
oss det første skrik?
Mellom
knitrende lyn,
I Edens
hage eller på vandringen,
Hører vi
skrik.
En ny
fødsel er voldsom.
Når
kyllingen bryter egget,
Når
sommerfuglen får vinger.
Er det
rart at vi hører skrik?
Hvert
sekund er det noen som skriker
Gjennom
lydmuren, og inn i rommet.
Vi er
ikke alene som hører.
Skriket
møter oss på terrassen,
Og vifter
med et grønt flagg.
Skrik
møter skrik i millioner år.
Av høst
følger vår.
Selv i
jordens jammerdal,
Vokser
nye frø.
Og alle
skrik blir til et orkester.
Tusen
fioliner stryker i landskapet,
Og vi er
hjemme, med speil i alle rom.
Her kan
vi lytte.
Menneskene
skriker som dørblad
I gamle
hengsler.
Side 5
SANG
Om vi er
i landsbyen
Eller på
vandring,
Skal vi
synge om Madonna,
Som er
det eneste fyrtårn
På mils
omkrets.
Alle
guttenes Madonna
Spiller
på mange strenger.
Der
finnes en Madonna til hver.
Og hun er
kledd i silke.
Bak
gardinene lyser en Madonna i alle rom.
Vi lever
i en romslig tid.
Uten
Madonna, Madonna,
Går
verden til grunne, og vi med den.
Landsbyen
synger Madonna
Fra
tidlig til sent.
I alle
hus er en Madonna, og et Skrik
Etter det
første kyss.
JEG SER
Jeg ser
deg, Madonna. Jeg ser,
Og bøyer
mitt hode.
Det er
litt av et syn.
Under
paraplyen er stjerner.
I dine
øyne ser jeg Madonna.
Jeg ser
et folkehav i sort
Som lyser
i natten med hodelykter.
Det er
en særskilt vind
Mellom de
elleville som søker lykken
I våkne drømmer.
Jeg ser
Madonna i landskapet
Som et budskap fra verdensrommet,
Gjennomlyst
av engler.Som et budskap fra verdensrommet,
Side 6
GAVE
Dagene er
sjeldne.
De kommer
bare en gang,
Til
avskjed eller forlystelse.
Munch
malte Skrik og Madonna,
Vel
vitende om
At de var
hans ektefødte barn.
Som en
gave vernet han om dem
Som sin
egen kropp,
Skjønt
han var ikke så snill med seg selv.
Munch var
redd mørket,
Låste
døren, og snakket nødig
Med noen
han ikke kjente.
Men selv
en sjelden gjest
Kunne få komme
inn.
Da var
det stille i rommet.
NÆRHET
Maleriene
til Munch skaper nærhet.
Han
prøver å gjenskape sin indre verden.
Han maler
med sitt åndedrett.
Derfor er
følelsene så ekte.
Lyset er
en vedvarende kraft for Munch.
Hemmeligheten
i Munch sitt liv
Er
urkraften fra opphavet,
At han er
født med gudegnisten.
Hvem
kaster livet sitt bort med å føde?
Ingen.
Heller ikke Munch.
Han er
mor til alle sine barn.
Hvert
bilde er født med smerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar